mandag 9. november 2009

Kunsten om henrettelse

Kjersti Andvig begynte med et kunstprosjekt der hun strikket en giljotin, som er en innretning brukt til halshogging av mennesker. Strikking blir som regel sett på som en kreativ handling, en lager noe varmt og mykt. Men Kjersti Andvig har brukt stikking i en stor kontrast for å få frem en grusom sannhet.
Under den franske revolusjonen ble giljotinen innført og fra 1792 var det den eneste henrettelsesmetoden som var lovlig, uansett hvilken samfunnsklasse en var fra.
Etter dette kunstprosjektet ga hun også ut en bok om dødsstraff som ble solgt i begrenset antall. I tillegg til å strikke en giljotin, strikket hun også cellen til Carlton A. Turner, en mann som satt på ”death row” i Texas. Han var blitt dømt til døden for å ha drept sine foreldre.
Dette kunstverket var noe som dreide seg om selve livet. Det var en kunstnerisk protest mot dødsstraff. Hun gjorde kunst om til noe politisk. I følge Jonas Gahr Støre vil ikke politikken klare denne kampen alene, selv om det hele tiden foregår et arbeid for å endre dette.
Hvis en person som ikke kjenner historien bak ser dette kunstverket kan det virke enten ironisk eller sant. Det at den er strikket og at det står en stor banner i bakgrunnen med ordene ”Coupez Leur la Tête”, som betyr ”kapp av dem hodet” kan bli tolket på litt forskjellige måter. Men dette er et kunstverk som egentlig skildrer en grusom sannhet. Når en person blir henrettet for å ha drept en annen, er den på en måte starten på en sirkel som aldri blir fullført. Skal den som dreper morderen også henrettes? Han har tross alt tatt et liv da han også. Og disse kvinnene som satt og strikket og ropte ”kapp av dem hodet”, skal de også henrettes? For det virker som om tankene deres er like groteske som selve morderens.
Selv liker jeg dette kunstverket. Det har en dyp mening bak seg, et ønske om noe bedre, noe jeg synes er veldig viktig. Jeg synes også historien bak dette verket er meget spennende, om hvordan hun møtte Carlton A. Turner og at hun ikke fikk ta på ham før 20 minutter etter hans død, hvordan de ble forelsket gjennom fengselsglasset.
Her er en artikkel om henne og boken hennes.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar